IMG_1329Jeg som fører pennen (eller snarere knatrer på tastaturet) er en 1978 modell av hunkjønn, bosatt i Dagali i øvre Buskerud. Det er en fin plass i fjellheimen, langt fra det meste, men jeg trives da godt her likevel. Turmulighetene her er fantastiske, og det siste året har vi også fått tilgang på ridebane, etter å ha trent på et jorde eller en snøkledd parkeringsplass i mange år.

En blir jo litt ponnimamma, med to barn som heldigvis elsker å være med i stallen. Eline på 8 rir gjerne og Magnus på 4 elsker å være med og “ri vogn”, som han kaller det.

Jeg har alltid elsket dyr og da jeg begynte på rideskole som 7-åring ble jeg bitt av hestebasillen. Jeg red på rideskole i mange år, hadde etterhvert hest på fòr og jobbet en del med hest. Hver sommer jobbet jeg som instruktør på rideleir, en fantastisk måte å får jobbet med et enormt antall hester. Da jeg var 20 år kjøpte jeg Platon, min første egne hest. Han hadde jeg til han døde i 2014.

Jeg har utdanning fra Høyskolen i Nord-Trøndelag og UMB på Ås,  husdyrfag og spesialisering i sports- og familiedyr med særlig vekt på hest og ernæring.

Jeg har lyst til å være dressurtante, men rir nok mest på tur. Jeg er også interessert i kjøring og kjører en del med Zansibar.

Jeg har drevet med mye forskjellig, mye “natural horsemanship”, selv om jeg ikke er så glad i begrepet. Er opptatt av at hest skal få være hest og er veldig fornøyd med å ha mine to på en flott utegang. Utstyr skal passe og hestene skal ha det komfortabelt. Jeg har gjerne hest uten sko når det passer seg slik, men er ingen fanatiker som mener at de skal være barfot for enhver pris. Det er bedre med en skodd hest som blir brukt enn en barfothest som ikke blir brukt.