Må innrømme at det (som vanlig) har blitt skrevet lite her i vinter. Men det er liv i både meg og Dusty.

Det var fryktelig trist å gå i stallen den første tiden etter at Zansi forlot oss. Hestene skjønte helt klart at noe hadde skjedd og de første dagene ville de ikke komme i nærheten av meg, selv når jeg kom med kraftfôr. Dusty var den mest skeptiske av alle, da han så meg komme (uten å ha med Zansi hjem…) snudde han seg og gikk motsatt vei. Som om ikke det var trist nok fra før.

Men uansett hvor trist det var så var det riktig avgjørelse å la Zansibar få slippe denne vinteren.

Hadde en fin treningshelg for Marianne i desember, der jeg lånte skolehesten Chester. Utrolig morsomt å ri noe helt annet og godt å ha litt tid til å jobbe med mine egne utfordringer. I vinter har det bare blitt turridning på Dusty og meg, men med fokus på dressurarbeid med sideførende øvelser, overganger, lydighet og en del styrkearbeid når det har vært passe mye snø.

Det ble en vinter med mye snø og kulde, senhøsten var egentlig veldig fin og jeg hadde mange gode turmuligheter, men etterhvert som snøen bare lavet ned i månedsvis snødde alt annet enn veiene igjen. Stakkars Dusty prøvde seg et par ganger på sine favorittstier, men når snøen er mer enn en meter dyp blir det tungt selv for Store Dyret, som sukket oppgitt og gikk tilbake på brøytet vei.

I februar skadet stalleier seg, så da ble det bare alene-turer en stund. Dusty fikk en periode uten sko, da jeg uansett jobbet mye og hadde noe reising på gang. Det var fint føre og han hadde ingen problemer i luftegården, men syntes det ble glatt på veien selv med fint snøføre. Det var godt for høvene å få en friperiode, for han fungerer ikke uten sko om sommeren, men etterhvert ble det litt kjedelig å bare kunne ri på jordet, så rett etter påske kom piggskoene på igjen.

Nå har vi tatt opp tråden og begynt treningen frem mot sommeren. Foreløpig fokuserer jeg på at ut og ri er viktigere enn ikke ri, så får vi ta mer målrettet dressurarbeid etterhvert. Fikk en økt i hallen i helgen og han gikk overaskende bra med tanke på at det er nesten et halvt år siden vi har vært på en bane sist. Krevde ikke all verden, ville bare kjenne på hvordan det lå an, men han var avslappet og fin.

Vi har imidlertid fått en ny kompis siden sist, Viento! Han er en 7 år gammel blanding av PRE+sportsponni/welsh. Stor kat 1, gått som distansehest frem til nå.

Han er ganske grønn på ridebanen, men er jo ridd mye, så det går seg nok til – vi må bare ta tiden til hjelp. Han er stor nok til at jeg kan ri ham jevnlig, så det blir morsomt å ha en annen type hest å jobbe med fremover.

Vi skal ha ham på fôr i sommer og fungerer alt bra blir han på gården videre så vi kan bruke ham innimellom på vinteren og ha ham på helfor neste sommer også. Han er kvikk, smidig og i svært god form, så det er litt overgang for Eline som er vant med trege Zansibar og bedagelige skolehester. De har imidlertid funnet tonen fint og hun begynner å få kontroll på farten også. 

Han er utrolig søt, så vi lar oss sjarmere!

Dusty er fornøyd med å ha fått egen ponni igjen og jeg gleder meg til å ha disse to på beite sammen i sommer!